Forskjellen mellom retesting og regresjonstesting
Nøkkelforskjell mellom retesting og regresjonstesting
- Regresjonstesting utføres for beståtte testtilfeller, mens retesting utføres kun for mislykkede testtilfeller.
- Regresjonstesting sjekker for uventede bivirkninger, mens Re-testing sørger for at den opprinnelige feilen er rettet.
- Regresjonstesting inkluderer ikke defektbekreftelse, mens re-testing inkluderer defektverifisering.
- Regresjonstesting er kjent som generisk testing, mens re-testing er planlagt testing.
- Regresjonstesting er mulig ved bruk av automatisering, mens re-testing ikke er mulig med automatisering.
Hva er retesting?
retesting er en prosess for å sjekke spesifikke testtilfeller som er funnet med feil/er i den endelige utførelse. Vanligvis finner testere disse feilene mens de tester programvaren og tilordner den til utviklerne for å fikse den. Deretter fikser utviklerne feilen/feilene og tildeler den tilbake til testerne for verifisering. Denne kontinuerlige prosessen kalles Retesting.
Hva er regresjonstesting?
Regresjonstesting er en type programvaretesting utført for å sjekke om en kodeendring ikke har ugunstig forstyrret gjeldende funksjoner og funksjoner til en applikasjon
Re-testing vs regresjonstesting er en vanlig FAQ blant QA-aspiranter. Nedenfor er en detaljert sammenligning med Eksempel
Retesting vs regresjonstesting
Hovedforskjellen mellom retesting og regresjonstesting er formålet deres. Retesting fokuserer på å verifisere om spesifikke defekter er fikset, mens regresjonstesting sjekker om nylige endringer har forårsaket nye problemer i eksisterende funksjonalitet. Retesting retter seg mot spesifikke feil, og regresjonstesting sikrer generell systemstabilitet etter oppdateringer eller modifikasjoner.
Regresjonstesting | Re-testing |
---|---|
Regresjonstesting utføres for å bekrefte om en nylig program- eller kodeendring ikke har påvirket eksisterende funksjoner negativt | Re-testing utføres for å bekrefte at testtilfellene som mislyktes i den endelige utførelsen er bestått etter at feilene er fikset |
Hensikten med regresjonstesting er at nye kodeendringer ikke skal ha noen bivirkninger for eksisterende funksjonalitet | Re-testing gjøres på grunnlag av Defekt reparasjoner |
Defektbekreftelse er ikke en del av regresjonstesting | Feilverifisering er en del av re-testing |
Basert på prosjektet og tilgjengelighet av ressurser, kan Regresjonstesting gjennomføres parallelt med Re-testing | Prioritet for re-testing er høyere enn regresjonstesting, så den utføres før regresjonstesting |
Du kan gjøre automatisering for regresjonstesting, Manuell testing kan være dyrt og tidkrevende | Du kan ikke automatisere testsakene for retesting |
Regresjonstesting er kjent som en generisk testing | Re-testing er en planlagt testing |
Regresjonstesting gjøres for beståtte testtilfeller | Retesting gjøres kun for mislykkede testtilfeller |
Regresjonstesting sjekker for uventede bivirkninger | Re-testing sikrer at den opprinnelige feilen er rettet |
Regresjonstesting gjøres kun når det er endringer eller endringer blir obligatoriske i et eksisterende prosjekt | Re-testing utfører en defekt med de samme dataene og det samme miljøet med forskjellige innganger med et nytt bygg |
Testtilfeller for regresjonstesting kan hentes fra funksjonsspesifikasjonen, brukerveiledninger og manualer, og feilrapporter med hensyn til korrigerte problemer | test tilfeller for retesting kan ikke oppnås før start av testing. |