Forskjellen mellom retesting og regresjonstesting

Nøkkelforskjell mellom retesting og regresjonstesting

  • Regresjonstesting utføres for beståtte testtilfeller, mens retesting utføres kun for mislykkede testtilfeller.
  • Regresjonstesting sjekker for uventede bivirkninger, mens Re-testing sørger for at den opprinnelige feilen er rettet.
  • Regresjonstesting inkluderer ikke defektbekreftelse, mens re-testing inkluderer defektverifisering.
  • Regresjonstesting er kjent som generisk testing, mens re-testing er planlagt testing.
  • Regresjonstesting er mulig ved bruk av automatisering, mens re-testing ikke er mulig med automatisering.
Forskjellen mellom retesting og regresjonstesting
Forskjellen mellom retesting og regresjonstesting

Hva er retesting?

retesting er en prosess for å sjekke spesifikke testtilfeller som er funnet med feil/er i den endelige utførelse. Vanligvis finner testere disse feilene mens de tester programvaren og tilordner den til utviklerne for å fikse den. Deretter fikser utviklerne feilen/feilene og tildeler den tilbake til testerne for verifisering. Denne kontinuerlige prosessen kalles Retesting.

Hva er regresjonstesting?

Regresjonstesting er en type programvaretesting utført for å sjekke om en kodeendring ikke har ugunstig forstyrret gjeldende funksjoner og funksjoner til en applikasjon

Re-testing vs regresjonstesting er en vanlig FAQ blant QA-aspiranter. Nedenfor er en detaljert sammenligning med Eksempel

Retesting vs regresjonstesting

Hovedforskjellen mellom retesting og regresjonstesting er formålet deres. Retesting fokuserer på å verifisere om spesifikke defekter er fikset, mens regresjonstesting sjekker om nylige endringer har forårsaket nye problemer i eksisterende funksjonalitet. Retesting retter seg mot spesifikke feil, og regresjonstesting sikrer generell systemstabilitet etter oppdateringer eller modifikasjoner.

Regresjonstesting Re-testing
Regresjonstesting utføres for å bekrefte om en nylig program- eller kodeendring ikke har påvirket eksisterende funksjoner negativt Re-testing utføres for å bekrefte at testtilfellene som mislyktes i den endelige utførelsen er bestått etter at feilene er fikset
Hensikten med regresjonstesting er at nye kodeendringer ikke skal ha noen bivirkninger for eksisterende funksjonalitet Re-testing gjøres på grunnlag av Defekt reparasjoner
Defektbekreftelse er ikke en del av regresjonstesting Feilverifisering er en del av re-testing
Basert på prosjektet og tilgjengelighet av ressurser, kan Regresjonstesting gjennomføres parallelt med Re-testing Prioritet for re-testing er høyere enn regresjonstesting, så den utføres før regresjonstesting
Du kan gjøre automatisering for regresjonstesting, Manuell testing kan være dyrt og tidkrevende Du kan ikke automatisere testsakene for retesting
Regresjonstesting er kjent som en generisk testing Re-testing er en planlagt testing
Regresjonstesting gjøres for beståtte testtilfeller Retesting gjøres kun for mislykkede testtilfeller
Regresjonstesting sjekker for uventede bivirkninger Re-testing sikrer at den opprinnelige feilen er rettet
Regresjonstesting gjøres kun når det er endringer eller endringer blir obligatoriske i et eksisterende prosjekt Re-testing utfører en defekt med de samme dataene og det samme miljøet med forskjellige innganger med et nytt bygg
Testtilfeller for regresjonstesting kan hentes fra funksjonsspesifikasjonen, brukerveiledninger og manualer, og feilrapporter med hensyn til korrigerte problemer test tilfeller for retesting kan ikke oppnås før start av testing.