Hva er DBMS (databasehåndteringssystem)?
⚡ Smart oppsummering
Database Management System (DBMS) er spesialisert programvare som lagrer, henter og administrerer strukturerte data samtidig som den håndhever sikkerhet, integritet og samtidighetskontroller for flere brukere. DBMS-plattformer reduserer redundans, sentraliserer tilgang og styrker forretningskritiske operasjoner på tvers av bankvirksomhet, flyselskaper, universiteter og produksjon.

Hva er DBMS?
Database Management System (DBMS) er programvare for lagring og henting av brukerdata samtidig som passende sikkerhetstiltak iverksettes. Den består av en gruppe programmer som manipulerer databasen. DBMS-et godtar forespørselen om data fra et program og instruerer operativsystemet til å levere de spesifikke dataene. I store systemer hjelper et DBMS brukere og annen tredjepartsprogramvare med å lagre og hente data effektivt.
DBMS lar brukere lage sine egne databaser i henhold til deres krav. Begrepet "DBMS" inkluderer brukeren av database og andre applikasjonsprogrammer. Den gir et grensesnitt mellom dataene og programvaren, som beskytter sluttbrukere mot kompleksiteten til den underliggende lagringen.
Eksempel på DBMS
For å gjøre definisjonen konkret, bør du vurdere hvordan et DBMS fungerer i et virkelig scenario.
La oss se på et enkelt eksempel på en universitetsdatabase. Denne databasen inneholder informasjon om studenter, kurs og karakterer i et universitetsmiljø. Databasen er organisert som fem filer:
- STUDENT-filen lagrer dataene til hver student.
- KURS-filen inneholder data om hvert kurs.
- SECTION-filen lagrer informasjon om seksjoner i et bestemt kurs.
- GRADE-filen lagrer karakterene elevene får i de ulike seksjonene.
- TUTOR-filen inneholder informasjon om hver professor.
For å definere dette DBMS-et:
- Vi må spesifisere strukturen til postene til hver fil ved å definere de forskjellige typene dataelementer som skal lagres i hver post.
- Vi kan også bruke et kodeskjema for å representere verdiene til et dataelement.
- I utgangspunktet vil databasen ha fem tabeller med fremmednøkler definert mellom de ulike tabellene for å opprettholde relasjoner.
Kjennetegn ved DBMS
Utover grunnleggende lagring tilbyr et databasestyringssystem (DBMS) et rikt sett med egenskaper som skiller det fra vanlige filsystemer. Her er de viktigste egenskapene til et databasestyringssystem:
- Gir sikkerhet og fjerner redundans.
- Selvbeskrivende natur til et databasesystem gjennom en dataordbok.
- Isolasjon mellom programmer og dataabstracsjon.
- Støtte for flere visninger av dataene for ulike brukerroller.
- Deling av data og behandling av transaksjoner med flere brukere.
- Tillater enheter og relasjoner mellom dem å danne tabeller.
- Følger ACID-konseptet (Atomisitet, konsistens, isolasjon og holdbarhet).
- Støtter et flerbrukermiljø som lar brukere få tilgang til og manipulere data parallelt.
DBMS vs. flat fil
Nå som egenskapene er klare, er det nyttig å se hvordan et DBMS sammenlignes med den enklere flatfilmetoden. Tabellen nedenfor fremhever de viktigste forskjellene mellom DBMS og flatfilsystemer:
| DBMS | Flat filhåndteringssystem |
|---|---|
| Tilgang til flere brukere | Støtter ikke flerbrukertilgang |
| Utviklet for å oppfylle behovene til små og store bedrifter | Kun begrenset til mindre systemer |
| Fjerner redundans og håndhever dataintegritet | Redundans- og integritetsproblemer |
| Dyrt i starten, men lavere totale eierkostnader på lang sikt | Billigere forhåndskostnad |
| Enkelt å implementere kompliserte transaksjoner | Ingen støtte for kompliserte transaksjoner |
| Støtter sikkerhetskopierings- og gjenopprettingskontroller | Begrenset eller ingen innebygd sikkerhetskopiering og gjenoppretting |
Fordeler med DBMS
Sammenligningen ovenfor forklarer hvorfor organisasjoner investerer i DBMS-plattformer. Her er de viktigste fordelene med å bruke et DBMS:
- DBMS tilbyr en rekke teknikker for å lagre og hente data.
- DBMS fungerer som en effektiv håndterer for å balansere behovene til flere applikasjoner som bruker de samme dataene.
- Ensartede administrasjonsprosedyrer for data.
- Applikasjonsprogrammerere blir aldri utsatt for detaljer om datarepresentasjon og lagring.
- En DBMS bruker ulike kraftige funksjoner for å lagre og hente data effektivt.
- Tilbyr dataintegritet og sikkerhet.
- DBMS-systemet anvender integritetsbegrensninger for å oppnå et høyt beskyttelsesnivå mot ulovlig tilgang til data.
- Et DBMS planlegger samtidig tilgang til dataene slik at brukerne kan operere trygt uten datakonflikter.
- Redusert applikasjonsutviklingstid gjennom gjenbrukbare spørregrensesnitt.
Ulemper med DBMS
Et DBMS kan tilby mange fordeler, men det har også visse begrensninger å vurdere før adopsjon:
- Kostnaden for maskinvare og programvare til et DBMS er ganske høy, noe som øker budsjettet til organisasjonen din.
- De fleste databasebehandlingssystemer er ofte komplekse, så opplæring av brukere til å bruke DBMS er nødvendig.
- I noen organisasjoner er alle data integrert i en enkelt database som kan bli skadet på grunn av elektrisk feil eller korrupsjon i lagringsmediene.
- Bruk av samme program samtidig av flere brukere fører noen ganger til datatap hvis låsingen håndteres dårlig.
- Et DBMS er ikke optimalisert for sofistikerte vitenskapelige eller tekniske beregninger.
Typer DBMS
Ikke alle DBMS-plattformer er like. De varierer basert på hvordan de organiserer og relaterer data internt. Se diagrammet nedenfor for en visuell oversikt over de viktigste DBMS-kategoriene.
De fire viktigste typene databasehåndteringssystemer er:
- Hierarkisk database
- Nettverksdatabase
- Relasjonsdatabase
- Objektorientert database
Hierarkisk DBMS
I en hierarkisk database er data organisert i en trelignende struktur. Data lagres hierarkisk (ovenfra og ned eller nedenfra og opp) og representeres ved hjelp av et foreldre-barn-forhold. Foreldre kan ha mange barn, men barn har bare én forelder.
Nettverksmodell
Nettverksdatabasemodellen lar hvert barn ha flere foreldre. Den bidrar til å håndtere behovet for å modellere mer komplekse relasjoner som mange-til-mange-relasjonen mellom ordrer og deler. I denne modellen er enheter organisert i en graf som kan nås via flere baner.
Relasjonsmodell
Relasjonsdatabaser er den mest brukte DBMS-modellen på grunn av dens enkelhet. Denne modellen er basert på å organisere data i rader og kolonner i tabeller og normalisere disse tabellene for å fjerne redundans. Relasjonsdatabaser manipuleres ved hjelp av SQL.
Objektorientert modell
I den objektorienterte modellen lagres data i form av objekter. Strukturen kalles klasser som viser data i den. Den definerer en database som en samling av objekter som lagrer både datamedlemmenes verdier og tilhørende operasjoner.
Når man ikke skal bruke et DBMS-system
Selv om et DBMS tilbyr sterke funksjoner, er det ikke riktig for alle scenarioer:
- Når du ikke har budsjettet eller ekspertisen til å drifte et DBMS, kan lette alternativer som Excel, CSV eller flate filer tjene formålet.
- For Web 2.0-applikasjoner og ustrukturerte data er det bedre å bruke NeiSQL DBMS løsninger i stedet.
Brukere av DBMS
Når et DBMS er distribuert, samhandler flere roller med det hver dag. Tabellen nedenfor viser de ulike kategoriene av DBMS-brukere:
| Brukerkategori | Oppgave |
|---|---|
| Programmeringsprogrammer | Skrive programmer i ulike programmeringsspråk for å samhandle med databaser. |
| Databaseadministratorer (DBA) | Ansvarlig for å administrere hele DBMS-systemet, inkludert sikkerhet og sikkerhetskopiering. |
| Sluttbrukere | Samhandle med databasen for å utføre operasjoner som å hente, oppdatere og slette data. |
Anvendelse av DBMS
Fra hverdagsbankvirksomhet til global logistikk, driver DBMS-plattformer et bredt spekter av bransjer. Nedenfor er de populære databasesystemapplikasjonene:
| Sektor | Bruk av DBMS |
|---|---|
| Banking | For kundeinformasjon, kontoaktiviteter, betalinger, innskudd, lån m.m. |
| Flyselskaper | For reservasjoner og tidsplaninformasjon. |
| universiteter | For studentinformasjon, kursregistreringer, høyskoler og karakterer. |
| telekommunikasjon | For å føre samtalelogger, månedlige regninger og opprettholde saldoer. |
| Finans | For lagring av informasjon om aksjer, salg og kjøp av finansielle instrumenter som aksjer og obligasjoner. |
| Salg | For lagring av kunde-, produkt- og salgsinformasjon. |
| Produksjon | For å styre forsyningskjeden, track produksjon av varer, og overvåke lagerstatus på lagerbeholdningen. |
| HR-ledelse | For informasjon om ansatte, lønn, lønnstrekk, fradrag og generering av lønnsslipper. |
Populær DBMS-programvare
Flere kommersielle og åpen kildekode-DBMS-plattformer dominerer markedet i dag. Her er en liste over noen populære DBMS-systemer:
- MySQL
- Microsoft Adgang
- Oracle Database
- PostgreSQL
- dBASE
- FoxPro
- SQLite
- IBM Db2
- LibreOffice Base
- MariaDB
- Microsoft SQL Server
Hvordan AI transformerer DBMS
Byggende på de tradisjonelle plattformene som er nevnt ovenfor, omformes nå AIping hvordan databaser fungerer. Moderne DBMS-produkter bygger inn maskinlæring for å automatisere spørreoptimalisering, forutsi flaskehalser og oppdage avvik i sanntid. Plattformer som Oracle Autonome databaser bruker kunstig intelligens for selvjustering, automatisk indeksering og oppdateringer uten nedetid. Naturlig språkbehandling lar også ikke-tekniske brukere spørre databaser ved hjelp av vanlig engelsk i stedet for å skrive SQL. Som et resultat bruker administratorer mindre tid på repeterende justering og mer tid på arkitektur, styring og ytelsesplanlegging.
Historien om DBMS
Å forstå hvor DBMS kom fra gir nyttig kontekst for dagens systemer. Her er de viktige landemerkene fra DBMS-historien:
- 1960 – Charles Bachman designet det første DBMS-systemet, Integrated Data Store (IDS).
- 1966 - IBM utviklet informasjonsstyringssystemet (IMS) for Apollo-romprogrammet.
- 1970 – Edgar F. Codd publiserte sin banebrytende artikkel som introduserte den relasjonelle modellen.
- 1976 – Peter Chen myntet og definerte Entity-Relationship-modellen, også kjent som ER-modellen.
- 1980 - The Relasjonsmodell ble en allment akseptert databasekomponent.
- 1985 – Objektorienterte DBMS-systemer begynte å utvikle seg.
- 1990-tallet – Integrering av objektorientering i relasjonell DBMS.
- 1992 - Microsoft sendte MS Access, et personlig DBMS som erstattet andre personlige DBMS-produkter.
- 1995 – De første Internett-databaseapplikasjonene dukket opp.
- 1997 – XML ble brukt i databasebehandling. Mange leverandører begynte å integrere XML i DBMS-produkter.

