Linux kommandolinjeopplæring: Manipuler terminal med CD-kommandoer

De vanligste oppgavene du utfører på PC-en din er å lage, flytte eller slette filer. La oss se på ulike alternativer for filbehandling.

For å administrere filene dine kan du enten bruke

1. Terminal (kommandolinjegrensesnitt – CLI)
2. Filbehandling (grafisk brukergrensesnitt - GUI)

Klikk her. hvis videoen ikke er tilgjengelig

Hvorfor lære kommandolinjegrensesnitt?

Selv om verden går over til GUI-baserte systemer, har CLI sine spesifikke bruksområder og er mye brukt i skripting og serveradministrasjon. La oss se på det noen overbevisende bruksområder –

• Til sammenligning tilbyr kommandoer flere alternativer og er fleksible. Piping og stdin/stdout er utrolig kraftige og er ikke tilgjengelige i GUI
• Noen konfigurasjoner i GUI er opptil 5 skjermer dype mens i en CLI er det bare en enkelt kommando
• Å flytte, gi nytt navn til 1000-er av filen i GUI vil være tidkrevende (Bruke Control /Shift for å velge flere filer), mens du er i CLI, bruker vanlige uttrykk, så kan du gjøre den samme oppgaven med en enkelt kommando.
• CLI laster raskt og bruker ikke RAM sammenlignet med GUI. I krisesituasjoner er dette viktig.

Både GUI og CLI har sine spesifikke bruksområder. For eksempel, i GUI, ytelsesovervåkingsgrafer gi umiddelbar visuell tilbakemelding på systemhelse, mens det å se hundrevis av linjer med logger i CLI er et sårt øye.

Du må lære å bruke både GUI (File Manager) og CLI (Terminal)

GUI av en Linux-basert OS ligner på alle andre OS. Derfor vil vi fokusere på CLI og lære noen nyttige kommandoer.

Starter CLI på Ubuntu

Det er 2 måter å starte terminalen på.

1) Gå til Dash og skriv terminal

2) Eller du kan trykke CTRL + Alt + T for å starte terminalen

Når du har startet CLI (Terminal), vil du finne noe som guru99@VirtualBox(se bilde) skrevet på den.

1) Den første delen av denne linjen er navnet på bruker (bob, tom, ubuntu, hjemme...)

2) Den andre delen er datamaskinnavnet eller vertsnavnet. Vertsnavnet hjelper med å identifisere en datamaskin over nettverket. I et servermiljø blir vertsnavn viktig.

3) Den ':' er en enkel separator

4) Tilde '~'-tegnet viser at brukeren arbeider i hjemmekatalog. Hvis du endrer katalogen, vil dette tegnet forsvinne.

I illustrasjonen ovenfor har vi flyttet fra /home-katalogen til /bin ved å bruke 'cd' kommando. ~-tegnet vises ikke mens du arbeider i /bin-katalogen. Den vises mens du går tilbake til hjemmekatalogen.

5) '$'-tegnet antyder at du jobber som en vanlig bruker i Linux. Mens du jobber som root-bruker, vises '#'.

Nåværende arbeidskatalog

Katalogen du for øyeblikket blar i kalles den nåværende arbeidskatalogen. Du logger på hjemmekatalogen når du starter opp PC-en. Hvis du vil finne ut hvilken katalog du jobber med, bruk kommandoen –

pwd

pwd-kommandoen står for print working dkatalog

Figuren ovenfor viser at /home/guru99 er katalogen vi jobber med.

Endre kataloger

Hvis du vil endre din nåværende katalog, bruk 'cd'kommando.

cd /tmp

Tenk på følgende eksempel.

Her flyttet vi fra katalogen /tmp til /bin til /usr og deretter tilbake til /tmp.

Navigerer til hjemmekatalogen

Hvis du vil navigere til hjemmekatalogen, skriv inn cd.

cd

Du kan også bruke cd ~ kommando.

cd ~

Flytter til rotkatalogen

Roten til filsystemet i Linux er merket med '/'. Ligner på 'c:\' i Windows.

Merk: Inn Windows, bruker du skråstrek bakover "\" mens i UNIX/Linux brukes skråstrek fremover "/"

Skriv 'cd /' for å flytte til rotkatalogen.

cd /

TIPS: Ikke glem mellomrom cd og /. Ellers får du en feilmelding.

Naviger gjennom flere kataloger

Du kan navigere gjennom flere kataloger samtidig ved å spesifisere den fullstendige banen.

Eksempel: Hvis du vil flytte /cpu katalog under /dev, trenger du ikke å dele operasjonen i to deler.

I stedet kan vi skrive '/dev/cpu' for å nå katalogen direkte.

cd /dev/cpu

Flytter opp ett katalognivå

For å navigere opp ett katalognivå, prøv.

cd ..

Her ved å bruke 'cd ..'-kommandoen, har vi flyttet opp en katalog fra '/dev/cpu' til '/dev'.

Så ved å bruke den samme kommandoen igjen, har vi hoppet fra '/dev' til '/' rotkatalogen.

Relative og absolutte veier

En bane i databehandling er adressen til en fil eller mappe.

Eksempel -

In Windows

C:\documentsandsettings\user\downloads

I Linux

/home/user/downloads

Det er to typer veier:

1. Absolutt vei:

La oss si at du må bla gjennom bildene som er lagret i Bilder-katalogen i hjemmemappen 'guru99'.

Den absolutte filbanen til Pictures-katalogen /home/guru99/Bilder

For å navigere til denne katalogen kan du bruke kommandoen.

cd /home/guru99/Pictures

Dette kalles absolutt bane da du spesifiserer hele banen for å nå filen.

2. Relativ bane:

Den relative banen er nyttig når du må bla gjennom en annen underkatalog i en gitt katalog.

Det sparer deg for krefter på å skrive komplette stier hele tiden.

Anta at du er i hjemmekatalogen din. Du vil navigere til nedlastingskatalogen.

Du trenger ikke å skrive den absolutte banen

cd /home/guru99/Downloads

I stedet kan du bare skrive 'cd-nedlastinger' og du vil navigere til nedlastingskatalogen ettersom du allerede er tilstede i '/home/guru99' katalogen.

cd Downloads

På denne måten trenger du ikke å spesifisere den fullstendige banen for å nå et bestemt sted i samme katalog i filsystemet.

Sammendrag:

• For å administrere filene dine kan du bruke enten GUI (Filbehandling) eller CLI (Terminal) i Linux. Begge har sine relative fordeler. I opplæringsserien vil vi fokusere på CLI aka Terminal
• Du kan starte terminalen fra dashbordet eller bruke hurtigtasten Ctrl + Alt + T
• Kommandoen pwd gir den nåværende arbeidskatalogen.
• Du kan bruke cd-kommandoen til å endre kataloger
• Absolutt bane er fullstendig adresse til en fil eller katalog
• Relativ bane er relativ plassering av en katalogfil i forhold til gjeldende katalog
• Relativ bane hjelper til med å unngå å skrive hele stier hele tiden.

Kommando	Tekniske beskrivelser
cd eller cd ~	Naviger til HJEM-katalogen
cd ..	Flytt ett nivå opp
cd	For å bytte til en bestemt katalog
cd /	Flytt til rotkatalogen