Journaloppføringer i regnskap: Hvordan lage oppføringer (eksempler)

Hva er en journalpost i regnskap?

En journaloppføring er ganske enkelt et sammendrag av debet og kreditering av transaksjonsoppføringen til journalen. Journaloppføringer er viktige fordi de lar oss sortere transaksjonene våre i håndterbare data.

Tenk på følgende diagram

Journaloppføringsdiagram
Journaloppføringsdiagram

Du vil legge merke til at diagrammet ovenfor viser det første trinnet som "Kildedokumenter". Kildedokumenter er ting som kvitteringer, fakturaer, kontoutskrifter og kredittkortutskrifter som samles inn i løpet av året slik at vi har all informasjon vi trenger når den tid kommer for at vi skal gjøre vårt regnskap/bokføring. I denne opplæringen vil vi selvsagt ikke be deg om å gå ut og samle inn fakturaer og kvitteringer, så vi "hopper over" det trinnet foreløpig.

Typer journaloppføringer

Følgende er typer journalposter i regnskap

  • Åpne oppføringer
  • Overfør oppføringer
  • Avslutningsoppføringer
  • Sammensatte oppføringer
  • Justere oppføringer
  • Reversing oppføringer

Det neste trinnet er legge inn journaler. Hver gang en transaksjon skjer, blir den registrert ved hjelp av en journalpost.

Eksempel på journaloppføringer

Alt vi gjør fra dette tidspunktet vil være ting som ekte regnskapsførere og bokholdere gjør på kontorene deres akkurat nå. Det betyr at denne leksjonen vil være litt mer teknisk enn de forrige. Ikke la det skremme deg. Du vil bli overrasket over hvor enkelt det kan være! Nå ville være et godt tidspunkt for oss å legge ut trinnene i regnskaps-/bokføringsprosessen:

Tenk deg å ha en stor bunke med kvitteringer og fakturaer fra forskjellige butikker, leverandører og kunder. All informasjonen du trenger er der, men den er ubrukelig når alt er rotete slik! Journaloppføringer hjelper oss å sortere alt dette til meningsfull informasjon.

Format for en journaloppføring

Slik ser en typisk journalpost ut:

Transaksjon: Betal en utgift på $100.

Journalpost:

Dr Kostnader $100
Cr Bank $100

La oss ta en titt på hva dette betyr.

Først av alt, Dr og Cr er ganske enkelt forkortelser for Debet og Kreditt.

Hver enkelt transaksjon består av to bevegelser: en debetbevegelse og en kredittbevegelse. Vær forsiktig så du ikke forveksler dette med debet og kreditt sider. Dette er to forskjellige ting.

Debet- og kredittbevegelser brukes i regnskapet for å vise økninger eller reduksjoner i våre kontoer. Derfor i stedet for å si at det har vært en økning eller en nedgang i en konto, sier vi at det har vært en debetbevegelse eller en kredittbevegelse.

For eksempel, i den forrige opplæringen lærte vi å vise det ovenfor Transaksjonen som dette:

DEBITSIDEN KREDITTSIDE
Logg inn Beløp Logg inn Beløp
Kostnader + $ 100
Bank - $ 100

Nå, i stedet for å vise disse som plusser og minuser, vil vi vise dem i en journalpost som debetbevegelser og kredittbevegelser:

Dr Utgifter $100
Cr Bank $100

Naturen til hver bevegelse er forklart nedenfor:

DEBITSIDEN

(Eiendeler, utgifter, tegninger)

KREDITTSIDE

(Forpliktelser, Revenue, eierandel)

Øke Debetbevegelse Kredittbevegelse
Avta Kredittbevegelse Debetbevegelse

La oss bruke dette på vårt eksempel:

Når vi betaler utgifter betyr det at utgiftene våre har økt. Dessuten, når vi betaler utgifter, kommer åpenbart bankkontoen vår til å gå ned.

Så, oppsummert, må vi registrere en transaksjon som vil øke utgiftene og redusere banken.

Når vi refererer tilbake til matrisen vår, kan vi se at for å øke utgiftene krever vi en debetbevegelse.

DEBITSIDEN

(Eiendeler, Utgifter, tegninger)

KREDITTSIDE

(Forpliktelser, Revenue, eierandel)

Øke

Debetbevegelse Kredittbevegelse
Avta Kredittbevegelse Debetbevegelse

Vi kan også se at å redusere banken vår krever en kredittbevegelse:

DEBITSIDEN

(Eiendeler, utgifter, tegninger)

KREDITTSIDE

(Forpliktelser, Revenue, eierandel)

Øke Debetbevegelse Kredittbevegelse
Avta Kredittbevegelse Debetbevegelse

Derfor vil vår journalføring innebære en debetbevegelse til utgifter, en kredittbevegelse til en bank, akkurat som vi så før:

Dr Utgifter $100
Cr Bank $100

Nå er det din tur. Prøv å skrive journaloppføringer for transaksjonene vi har hatt i de forrige leksjonene. Den første er gjort for deg.

DEBITSIDEN
(Eiendeler, utgifter, tegninger)
KREDITTSIDE
(Forpliktelser, Revenue, eierandel)
Øke
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Avta
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her

Eksempel 1

Du bestemmer deg for å starte en bedrift. For å starte virksomheten setter du inn $10,000 XNUMX av sparepengene dine på bedriftens bankkonto.

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Eiers egenkapital
  1. Dra og slipp blokker her

Eksempel 2

Du kjøper din pålitelige iPhone på eBay for $500

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
iPhone
  1. Dra og slipp blokker her

Eksempel 3

Du tar opp et bedriftslån på 10,000 XNUMX dollar.

  1. Dra og slipp blokker her
Lån
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her

Eksempel 4

Du legger ytterligere 5,000 dollar av dine egne penger i virksomheten.

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Eierens egenkapital
  1. Dra og slipp blokker her

Eksempel 5

Du betaler tilbake 1,000 dollar av lånet (ingen renter).

  1. Dra og slipp blokker her
Lån
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her

Problem 6

Du kjøper en datamaskin for $1,500.

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
datamaskin
  1. Dra og slipp blokker her

Problem 7

Du kjøper din Bakemaster-ovn for $2,000

  1. Dra og slipp blokker her
Stekeovn
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her

Problem 8

Du kjøper litt kakeblanding til butikken din for 3,000 dollar

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
CakeMix
  1. Dra og slipp blokker her

Problem 9

Du betaler renter på lånet på $1,000

  1. Dra og slipp blokker her
Renter
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her

Problem 10

Du selger en boks med kaker for 1000 dollar.

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Salg
  1. Dra og slipp blokker her

Øvelse 11

Du betaler telefonregningen din på $300

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Telefonutgifter
  1. Dra og slipp blokker her

Øvelse 12

Du selger en ny boks med kaker for 2,000 dollar

  1. Dra og slipp blokker her
Salg
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her

Øvelse 13

Datamaskinen din går i stykker. Du betaler en reparatør $50 for å fikse det.

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
reparasjoner
  1. Dra og slipp blokker her

Øvelse 14

Som eier av virksomheten tar du ut $1,000 i kontanter for en personlig ferie.

  1. Dra og slipp blokker her
Bank
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Tegninger
  1. Dra og slipp blokker her

Øvelse 15

Du kjøper en bil fra Johns Car Shop for $3,000. Du kjøper bilen på kreditt, noe som betyr at du betaler for den i sin helhet neste måned.

  1. Dra og slipp blokker her
Bil
  1. Dra og slipp blokker her
  1. Dra og slipp blokker her
Johns bilbutikk
  1. Dra og slipp blokker her

Gratulerer! Vi har nettopp utarbeidet journalposter fra våre forretningstransaksjoner. Når du har gjort journalregistrering, er neste trinn regnskapsbøker. I neste leksjon vil vi føre disse journalene inn i reskontro

Hva er forskjellen mellom debet- og kredittsiden og debet- og kredittbevegelsene?

Debetside kontra kredittside

Debetside Kredittside
Debetsiden er venstre side av regnskapsligning. Kredittsiden er høyre side av regnskapsligningen.
Kontoene til debetsiden er EIENDELER, UTGIFTER OG TEGNINGER. Disse er kjent som debetkontoer. Kredittsidens kontoer er GJELD, OMSIKT OG EGENKAPITAL. Disse er kjent som kredittkontoer.

Debetbevegelser vs kredittbevegelser

For hver transaksjon som skjer, vil to kontoer endres. Disse to endringene er kjent som en debetbevegelse og en kredittbevegelse. Effektene av disse bevegelsene er vist nedenfor.

Debetbevegelser Kredittbevegelser
Øk debetsiden Øk kredittsiden
Reduser kredittsiden Reduser debetsiden

Det er viktig at du ikke tenker på debetbevegelser og kredittbevegelser som "pluss og minus" eller "gode og dårlige". Denne tankegangen er feil. Ved å bruke diagrammet ovenfor kan du se at en debetbevegelse har muligheten til å både øke og redusere en konto, det samme gjør en kredittbevegelse.

Prøv derfor å fokusere på den faktiske effekten hver bevegelse har på de forskjellige kontoene.