Hvordan kode et nettsted fra bunnen av! 5 enkle trinn
Lucas Bennett
Hva er de forskjellige typer programmeringsspråk?
Programmeringsspråk for nettsteder faller inn i to hovedkategorier, nemlig Frontend og backend. Språkbruken for å programmere en nettside for frontend er HTML, CSS og JavaManus.
Frontend-språk inkluderer
- HyperText Markup Language (HTML) – Dette språket brukes til å formatere nettsider og organisere elementer på en nettside. Den består av åpnings- og lukkingsbrikker som hver har en spesifikk oppgave. Titteltaggen brukes for eksempel til å skrive nettsidens tittel i adressefeltet.
- Cascading Style Sheets (CSS) – Som navnet antyder, brukes CSS til å style nettsider. Du kan for eksempel bruke CSS til å definere skrift på nettstedet, skriftstørrelse, farger osv. CSS kan skrives i én fil og brukes om og om igjen på en rekke elementer på en nettside.
- JavaSkript (JS) - JavaSkript brukes til å gjøre nettsider mer interaktive. La oss si at du har opprettet en knapp, og du vil at den skal vise en melding når den klikkes. Du kan bruke JavaSkript for å skrive den funksjonaliteten.
Backend-språk
Backend kan kodes på alle språk som støtter webutvikling. Du kan bruke JavaSkript på serversiden ved hjelp av NodeJS, Python, Ruby eller PHP. Et av de mest brukte programmene for utvikling av nettsteder er PHP. I denne guiden vil vi fokusere på PHP som skriptspråk.
PHP:
PHP står for Hypertext Preprocessor. I motsetning til frontend-teknologier som kjøres i nettleseren, kjøres PHP på webserveren. Det brukes ofte til å utføre aktiviteter som å registrere brukere, autentisere brukere, sende e-poster osv.
Hvordan kode et nettsted – Komplett nybegynnerveiledning
I denne omfattende guiden vil vi lære deg hvordan du lager en nettside fra bunnen av og skriver all koden selv, eller du kan bruke en eksisterende plattform som WordPress eller Joomla osv.
Vi vil dekke følgende emner i denne komplette veiledningen.
- Skape fra bunnen av vs. ved hjelp av et innholdsstyringssystem
- Opprette et nettsted fra bunnen av ved hjelp av et rammeverk (PHP MVC Framework)
- Opprette en nettside ved hjelp av et innholdsstyringssystem (WordPress)
Det grunnleggende konseptet med HTML
Et HTML-dokument er en tekstfil som inneholder HTML-koder og -elementer, og som vanligvis ender med en .html-filtype.
HTML kan også bygges inn i andre filutvidelser for skriptspråk som *.php, *.jsp eller *.asp.
Nettlesere analyserer HTML-dokumenter for å vise websider. Du kan se HTML-en som utgjør nettsiden i nettleseren.
Her er trinnene som hjelper deg med å lage et nettsted:
Trinn 1) Høyreklikk på nettsiden for å vise hurtigmenyen.
Trinn 2) Velg Vis sidekilde.
Trinn 3) HTML-koden vil vises i ren tekst, og du kan se HTML-taggene og elementene som utgjør siden.
Du kan også se noe CSS og JavaSkript enten innebygd eller inkludert som separate eksterne filer.
Funksjonen til nettleseren er å oversette HTML-dokumentet til et format som kan leses av mennesker. Nettleseren behandler også JavaSkript som er inkludert på nettsiden.
Forstå HTML-dokumentstruktur
Anta at du har laget et word-dokument før. I så fall vil det være ganske enkelt for deg å forstå strukturen til et HTML-dokument. I et word-dokument vil du ha dokumenttittelen, klikkbar innholdsfortegnelse, innholdsdelene formatert annerledes og bunnteksten. Strukturen til et HTML-dokument er mer eller mindre den samme som Word-dokumentet vi nettopp beskrev.
Alle HTML-dokumenter er vedlagt HTML-taggen. Innenfor HTML-taggen vil du ha andre tagger som hode og kropp. Overskriftskoden inneholder andre tagger, for eksempel tittelen for å vise sidetittelen. Den inkluderer også lenker til eksterne filer for CSS-stiler, JavaSkript og metadata. Body-taggen inneholder elementene som utgjør nettsiden. Elementene i body-taggen kan være div, tabeller, lister osv.
<!doctype html>
<html lang="en">
<head>
<meta charset="utf-8">
<title>How to create a website for beginners</title>
<meta name="description" content="My First Webpage created using HTML, CSS, JavaScript, and PHP">
<meta name="author" content="Guru99">
<link rel="stylesheet" href="css/styles.css?v=1.0">
</head>
<body>
<h3>Welcome to my first webpage</h3>
</body>
</html>
Forklaring:
- definerer dokumenttypen som er HTML
- … definerer HTML-taggen med et språkattributt som spesifiserer nettstedets språk.
- I dette enkle eksempelet er nettstedets språk engelsk. Innenfor den åpne og avsluttende HTML-taggen vil vi ha tagger som head og body, som igjen omslutter andre tagger og elementer.
- … definerer head-taggen som inneholder metadata i den.
- … definerer kroppen som inneholder innholdet på nettstedet.
Bli kjent med CSS-velgere
CSS-velgere velger elementer på nettsiden som du vil formatere basert på de definerte CSS-reglene.
CSS-velgere er kategorisert i fem hovedkategorier, nemlig:
- Enkle velgere: Disse velgerne brukes til å velge elementer basert på attributter som id, navn eller klasse.
- CSS-kombinator: Akkurat som navnet antyder, velger denne typen velger et element basert på en kombinasjon av relaterte elementer. Du kan for eksempel bruke denne metoden til å velge bare avsnittselementer som er innenfor div-elementer.
- CSS Pseudo-klasser: Disse velgerne fungerer basert på tilstanden til et element. Hold for eksempel musepekeren over en hyperkobling. Du kan endre bakgrunnsfargen for å vise brukeren hvor de peker. Så når brukeren flytter musen bort fra hyperkoblingen, fjernes formateringen automatisk.
- CSS Pseudo-elementer: Denne velgeren brukes til å velge spesifikke deler fra et element. Du kan for eksempel bruke en pseudoelementvelger til å forstørre den første bokstaven i det første ordet i hvert avsnitt og la de andre bokstavene være urørt.
- CSS-attributt: Denne velgeren fungerer basert på attributtene som er brukt på elementene eller spesifikke attributtverdier. Du kan for eksempel bruke en CSS-attributtvelger til å formatere alle HTML-knapper til den grønne bakgrunnsfargen som inneholder attributtverdien «submit». Dette vil bruke en grønn bakgrunnsfarge til knappene som har attributtverdien satt til å sende.
Sett sammen et CSS-stilark
Denne delen vil lage et enkelt CSS-stildokument som utfører enkel styling ved å definere følgende stylingregler.
- Sentreringstekst basert på et klassesenter: Denne regelen vil sentrere teksten og endre tekstfargen til rød.
- Formater tekst basert på element-ID: Vi vil lage en stilregel for id-tittelen som vil endre fargen til oransje, gjøre font-vekten fet og endre teksten til store bokstaver.
- Formater tekst basert på overskriftselement nummer 2: Denne regelen vil sette tekstfargen til en overskrift til blå og angi skriftstørrelsen på 60 piksler.
Følgende kode definerer et CSS-dokument med reglene ovenfor.
.center {
text-align: center;
color: red;
}
#title {
color: orange;
text-transform: uppercase;
font-weight: bold;
}
h2 {
font-size: 60px;
color: blue;
}
Forklarer:
- .center {...} – definerer et klasseregelsenter som justerer teksten på midten og endrer skriftfargen.
- #tittel {...} – definerer en tittelregel som endrer skriftfargen, transformerer alle bokstavene til store bokstaver og endrer skriftvekten til fet skrift.
- h2 {...} – definerer regler som vil gjelde for alle h3-elementer. Skriftstørrelsen vil bli satt til 60 piksler, og skriftfargen vil bli oppdatert til blå.
Last ned / installer Bootstrap
Bootstrap er et CSS-rammeverk som kommer med en god del stiler som du kan begynne å bruke med en gang. Den inneholder stiler for oppsett og formateringselementer.
Du kan skrive CSS-stilene dine som tilpasser standardinnstillingene til bootstrap CSS-rammeverket. For det kan du enten laste ned Bootstrap direkte fra det offisielle nettstedet, eller du kan inkludere det i HTML-dokumentet ditt fra innholdsleveringsnettverket (CDN).
Alternativt kan du bruke et pakkeadministrasjonsverktøy som Node Package Manager (NPM) for å installere Bootstrap, men dette er for avanserte webutviklere. For å laste ned Bootstrap, kan du klikke på dette koble her og bruk den i prosjektet ditt akkurat som enhver annen CSS og JavaSkriptfil.
Vi vil lære hvordan du bruker det i avsnittet nedenfor når vi ser på å lage din første nettside.
Rollen til HTML og CSS
HTMLs rolle er å gi struktur til websider. Nettlesere bruker denne strukturen for å vise presentabelt innhold til brukerne. For det andre bruker søkemotoredderkopper HTML-struktur for å navigere på nettsiden og indeksere den.
Rollen til CSS er å gi styling til innholdet slik at det er visuelt tiltalende for brukerne.
Forstå vanlige HTML-vilkår
La oss nå se på noen av de vanlige HTML-begrepene du bør være kjent med som webutvikler.
| S / N | Begrep | Tekniske beskrivelser |
|---|---|---|
| 1 | Element | Elementer er nøkkelord som brukes til å definere spesifikke strukturer og innhold på nettsiden. For eksempel brukes elementet H3 til å definere en overskriftsstruktur. Andre eksempler på elementer inkluderer avsnitt (p), ankere (a) og beholdere (div), etc. |
| 2 | tag | Tagger er etiketter som markerer begynnelsen og slutten av et element. Tagger inkluderer elementnøkkelord i vinkelparenteser. For eksempel Avsnitt er en avsnittskode hvor er åpningstaggen og er den avsluttende taggen. |
| 3 | Egenskap | Attributter er egenskaper til elementer som gir tilleggsinformasjon. For eksempel kan vi bruke id-attributtet for å gi et unikt navn til et element. ID-en kan brukes i CSS eller JavaManus. |
| 4 | hyperlink | En hyperkobling er en klikkbar lenke som åpner en ny nettside. Du kan lage den ved å bruke ankerelementet. |
| 5 | Hode | Head-taggen inneholder informasjon skjult for brukeren, men nyttig for nettleseren og søkemotorene. |
| 6 | Body | Body-taggen inneholder informasjon som er synlig for brukeren i nettleseren. |
| 7 | Bunntekst | Bunntekstkoden inneholder informasjon som vises i bunntekstdelen av nettsiden. |
| 8 | Kommentar | Kommentarer brukes til å dokumentere og forklare HTML-koden, og de ignoreres av nettleseren når HTML-dokumentet analyseres. |
| 9 | Div | Div er et beholderelement som brukes til å lage oppsett. |
| 10 | Overskrift | Overskriftskoden brukes til å lage HTML-overskrifter. |
| 11 | Linjeskift | Dette elementet brukes til å lage et nytt linjeskift. |
| 12 | lenker | Lenker brukes til å inkludere andre filer som eksterne CSS-filer i HTML-dokumentene. |
| 13 | metadata | Metadata-taggen gir tilleggsinformasjon om nettsiden som er mest nyttig for søkemotorroboter. |
| 14 | Liste | Listekoden brukes til å lage en liste. Listen kan enten bestilles eller ikke bestilles. |
| 15 | Avsnitt | Avsnittselementet brukes til å vise tekstdata i avsnittsformat |
| 16 | Bord | Dette elementet brukes til å lage en tabell |
| 17 | Tittel | Akkurat som tittelen antyder, brukes den til å angi tittelen på nettsiden. |
| 18 | Form | Form-taggen brukes til å lage skjemaer som vi kan bruke for å få innspill fra brukerne. |
| 19 | Script | Skript-taggen lenker til en ekstern JavaSkript eller inline JavaSkriptkode i HTML-dokumentet. |
| 20 | AJAX | AJAX står for Asynkron JavaSkript og XML. Det er en teknologi som brukes til å oppdatere visse deler av nettsiden uten å laste hele siden på nytt. |
Forstå vanlige CSS-vilkår
Følgende er noen av de vanlige CSS-begrepene du må være kjent med.
| S / N | Begrep | Tekniske beskrivelser |
|---|---|---|
| 1 | Selector | Dette refererer til CSS som er ansvarlig for å velge HTML-dokumentelementene som vi ønsker å formatere. |
| 2 | Eiendommer | Egenskaper refererer til attributtet til elementet som vi ønsker å angi en verdi for. |
| 3 | Verdier | Akkurat som navnet tilsier, tildeler vi eiendommen verdien for stylingformål. |
| 4 | Kommentar | Kommentarer brukes til å dokumentere og forklare CSS-koden |
| 5 | Regelsett | Refererer til en fullstendig del av CSS-koden som består av velgeren, deklarasjonsbraketten, egenskaper og respektive verdier. |
| 6 | Erklæring | Dette refererer til en enkelt linje med kode i CSS-dokumentet |
| 7 | Erklæringsblokk | Dette refererer til delen av CSS som definerer stylingreglene. Den er innelukket mellom de krøllete parentesene. |
| 8 | søkeord | Dette er et reservert ord som har en spesiell betydning i CSS. For eksempel har ordet auto en spesiell betydning, derfor er det et nøkkelord |
| 9 | Attributtvelger | Velgeren velger et element basert på attributtverdien. |
| 10 | Universalvelger | Denne velgeren brukes til å matche alle elementer innenfor den gitte konteksten. Konteksten brukes vanligvis på et overordnet element som en liste, slik at alle elementer i listen kan arve stilen fra den overordnede |
| 11 | ID-velger | Denne velgeren gjør et valg basert på ID-en til elementet. |
| 12 | Klassevelger | Denne velgeren gjør et valg basert på klasseattributtverdien eller -verdiene. |
| 13 | Elementtypevelger | Denne velgeren er basert på typen element som brukes i HTML-dokumentet. |
HTML-redaktører
HTML-editor er et program som brukes til å skrive og redigere HTML-kode. Du kan bruke et hvilket som helst tekstredigeringsprogram til å skrive HTML-kode, men HTML-redigeringsprogrammer kommer med mange innebygde funksjoner som gjør det enkelt å skrive kode.
La oss se på noen av de populære valgene:
Visual Studio Code
Visual Studio Code er en kodeeditor på tvers av plattformer utviklet av Microsoft. Du kan bruke Visual Studio Code for å redigere kode for mange språk, inkludert HTML, CSS, JavaSkript og PHP. Visual Studio Code er gratis og går videre Windows, Mac og Linux.
Sublime Text
Sublime Text er en kodeeditor på tvers av plattformer som også kan brukes til å skrive og redigere HTML, CSS, JavaSkript og PHP-kode. Det er et kommersielt produkt, og du må kjøpe det. Du kan også bruke den gratis i uregistrert modus.
Notepad++
Notepad++ er en lett kodeeditor som også støtter mange språk. I motsetning til Visual Studio Code og Sublime Text, Notepad++ er ikke på tvers av plattformer. Det fungerer kun på Microsoft Windows plattform.
NetBeans IDE
NetBeans er et integrert utviklingsmiljø (IDE) som tilbyr flere funksjoner enn en vanlig koderedigerer. NetBeans er gratis og på tvers av plattformer.
Bygg din første nettside
La oss nå lage en enkel nettside. Her har vi laget et enkelt HTML-dokument og bruker litt styling ved hjelp av Bootstrap CSS. Vi vil også ha en klikkbar knapp som viser en enkel melding ved hjelp av JavaManus.
Her er trinn som hjelper deg å lære hvordan du lager et nettsted fra bunnen av:
Trinn 1) Åpne favoritttekstredigeringsprogrammet.
Her åpner vi notisblokk.
Trinn 2) Lag en ny fil.
kalt index.html.
Trinn 3) Legg til følgende kode,
inn i filen index.html.
<!doctype html>
<html lang="en">
<head>
<meta charset="utf-8">
<meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1">
<link href="https://cdn.jsdelivr.net/npm/bootstrap@5.0.0-beta1/dist/css/bootstrap.min.css" rel="stylesheet"
integrity="sha384-giJF6kkoqNQ00vy+HMDP7azOuL0xtbfIcaT9wjKHr8RbDVddVHyTfAAsrekwKmP1" crossorigin="anonymous">
<title>My First Web Page</title>
<script>
function displayMessage() {
document.getElementById("message").innerHTML = "Greetings from JavaScript!";
}
</script>
</head>
<body>
<div class="container">
<h1>My Web App!</h1>
<p id="message">Your message will appear here.</p>
<button type="button" class="btn btn-primary" onclick="displayMessage()">Click Me!</button>
</div>
</body>
</html>
Forklaring:
- definerer dokumenttypen.
- … definerer head-taggen som inneholder metadataene som er usynlige for brukerne.
- Hodet inneholder også en script-tag som inneholder JavaSkriptkode som viser en hilsen.
- Vi laster også Bootstrap CSS fra et CDN-nettverk.
- … definerer sidens innhold: en overskrift, avsnitt og en knapp som bruker litt stil fra Bootstrap css.
Å lage fra grunnen av vs. ved hjelp av et innholdsstyringssystem
Å lage en nettside fra bunnen av krever ferdigheter og passende kunnskap. Det tar også mer tid og kan også koste mye penger.
På den annen side trenger du ikke å være en dyktig programmerer for å lage nettstedet ditt ved hjelp av et innholdsstyringssystem som WordPress. Innholdsstyringssystemer ligner på applikasjoner som Microsoft Word.
Med et innholdsstyringssystem fokuserer du på å lage sider, skrive innhold og publisere innholdet, akkurat som å lage dokumenter i ord og skrive dem ut til en skriver.
Tabellen nedenfor sammenligner de to populære metodene for å lage nettsteder.
| S / N | Pro/Con | Skaper fra bunnen av | Bruke et innholdsstyringssystem |
|---|---|---|---|
| 1 | Tid | Krever mye tid. | Tar lite tid. Den kan lages på mindre enn 24 timer. |
| 2 | Kostnad | Det kan være dyrt å ansette en dyktig programmerer. | Du kan gjøre det selv eller leie noen til å lage det for deg. |
| 4 | Ferdigheter | Krever en erfaren og dyktig programmerer | Krever færre ferdigheter. Du må være datakyndig for å gjøre det. |
| 5 | Trygghet | Hackere kan ikke enkelt finne svakheter i koden de kan utnytte. | Hackere kan enkelt finne svakheten i koden og utnytte dem. Regelmessige oppdateringer er viktige av sikkerhetsmessige årsaker. |
| 6 | Speed | Pleier å være raskere fordi bare funksjonene som er nødvendige lastes inn under kjøring. | Pleier å være tregere fordi Content Management System kommer som en generell løsning som kan laste inn funksjoner du ikke nødvendigvis trenger. |
| 7 | Vedlikehold | Enkel å vedlikeholde fordi oppdateringer bare gjøres ved behov | Krever mer arbeid siden du må gjøre regelmessige oppdateringer til CMS på grunn av sikkerhetsårsaker. |
| 8 | Søkemotoroptimalisering (SEO) | Krever mer arbeid, og programmereren må påminnes fordi de fleste programmerere ikke er SEO-eksperter | De fleste innholdsstyringssystemer kommer med SEO-verktøy ut av esken. Ekstra funksjoner kan enkelt legges til ved hjelp av plugins. |
Bruke et rammeverk (PHP MVC-rammeverk)
I denne delen skal vi se på hvordan vi kan lage nettsiden vår fra bunnen av. Hvert nettsted må bruke frontend-teknologier som HyperText Markup Language (HTML), JavaSkript og Cascading Style Sheets (CSS).
Backend har flere alternativer for programmeringsspråk. Du kan bruke PHP, PythonRubin, JavaSkript, etc. PHP er en av de vanligste. Vi vil snakke om PHP-teknologier i denne delen.
Du kan bruke PHP siden det er en langsom prosess, så selv programmerere som lager nettsider fra bunnen av må bruke et utviklingsrammeverk. Det mest populære er Model-View-Controller (MVC) rammeverk. Eksempler på PHP MVC-rammeverk inkluderer Laravel, CodeIgniter, Cake PHP, Symfony, etc.
MVC-rammeverk gir følgende funksjoner:
- Innebygd databasetilkobling med biblioteker: Dette sparer deg for tid til å skrive kode for å koble til databasen på en sikker måte for å skrive og hente data.
- Innebygde autentiseringsmoduler: Dette sparer deg for tid til å skrive koden som vil kreve at brukerne logger inn og ut av siden om nødvendig.
- Strukturert kode: MVC-designmønster skiller forretningslogikken fra presentasjonen. Dette gjør det enkelt å ha en programmerer som kan jobbe på baksiden og en webdesigner som jobber med frontend-utvikling.
- pakker: Dette er samlinger av biblioteker som utfører veldig spesifikke oppgaver. Du kan for eksempel bruke eller laste ned en pakke for å legge til funksjoner som;
- Legger til Disqus-kommentarfunksjonen på nettstedet ditt
- Kalle et API
- Integrering av en betalingsgateway.
Du kan bruke MVC-rammeverk for å fremskynde utviklingstiden. Du kan også bruke HTML-maler for å fremskynde frontend-utviklingen ved å bruke HTML-maler med åpen kildekode. Du kan også kjøpe en kommersiell HTML-mal og deretter tilpasse den etter dine behov. Noen HTML-malprodusenter lager til og med spesifikke HTML-maler for MVC-rammeverk.
Du kan for eksempel kjøpe en HTML-mal som bruker en bladmal, en malmotor innebygd i Laravel MVC-rammeverket.
Opprette en nettside ved hjelp av et innholdsstyringssystem (WordPress)
I denne delen skal vi se på hvordan du kan lage en nettside ved hjelp av WordPress:
Laster ned WordPress
Du kan laste ned WordPress fra den offisielle nettsiden og kjøre den på din lokale datamaskin hvis du har en webserver og PHP installert. Men hvis du allerede har en hostingkonto, kan du installere WordPress direkte fra cPanel.
Komme i gang med WordPress
Når du har installert WordPress, kan du begynne å lage nettstedet ditt.
Webhotell:
Før du begynner, må du ha en domenenavn og webhotell konto. Webhotellkontoen bør ha PHP installert og MySQL som databasemotoren. Du kan ta tjenesten av Bluehost, Godaddy, eller du kan være vert med WP Engine, som spesialiserer seg på å tilby administrert WordPress-hosting.
Installasjon:
De fleste webhotellleverandører har spesielle skript i det administrative panelet som lar deg installere WordPress. Hvis vertsleverandøren din bruker cPanel, bør du kunne installere WordPress ved å klikke på WordPress-ikonet som vist på bildet nedenfor:
Når du velger alternativet ovenfor, vil du bli presentert med Windows følgende for å fullføre installasjonen.
Innstillinger:
Innstillingsdelen lar deg konfigurere ting som nettstedsnavn, URL permanente lenker, tidssone, hvis noen kan registrere seg på nettstedet ditt, etc.
Mal:
Maler lar oss se hvordan nettstedet vårt ser ut. WordPress kommer med gratis innebygde maler som du kan bruke med en gang. Du kan også laste ned maler laget av andre. Bortsett fra gratis maler, kan du også kjøpe premium maler fra markedsplasser som ThemeForest.
Plug-ins:
Plugins lar deg utvide funksjonaliteten til WordPress. Du kan for eksempel bruke en plugin for å gjøre det mulig for kundene dine å betale deg via PayPal fra nettstedet ditt. Du kan også bruke plugins for å tvinge brukere til å bruke sikre tilkoblinger (HTTPS) eller generere nettstedskart.
Nettstedbyggere:
Nettstedbyggere kommer med mange funksjoner som gjør det enkelt å lage nettsteder ved hjelp av dra og slipp-metoder. Nettstedbyggere er vanligvis installert som plugins og kommer med maler som du kan bruke.
La oss se på noen av de mest populære nettbyggere:
Astra
Astra er et raskt, lett og svært tilpassbart WordPress-tema. Den kommer med startmaler som du kan bruke til å raskt lage nettstedene dine. Den har både gratis og premium startmaler.
Elementor:
Elementor er dra og slipp nettstedbygger for WordPress som over 5 millioner brukere bruker. Elementor tilbyr både gratis og premium funksjoner.
Bever Builder:
Beaver Builder er en brukervennlig dra-og-slipp-nettstedbygger for WordPress som lar deg lage profesjonelt utseende nettsteder raskt.
WordPress-alternativer
WordPress er ikke det eneste innholdsstyringssystemet du kan bruke til å bygge nettstedet ditt. Du kan også se på alternativer som f.eks
- Joomla: Joomla er et åpen kildekode-innholdsstyringssystem som kan brukes til å publisere innhold, diskusjonsfora, e-handelsapplikasjoner osv. Det bruker PHP som programmeringsspråk og MySQL som databasemotoren.
- Drupal: Det er et webinnholdsstyringssystem som kan lage personlige blogger, bedriftsnettsteder eller kunnskapsadministrasjon for forretningssamarbeid. Drupal er skrevet i PHP og JavaManus.
- MODX: Det er et åpen kildekode-innholdsstyringssystem som er skrevet i PHP. Og bruker MySQL som databasemotoren. Den kan brukes på nettet så vel som intranettet.
- Konstant kontakt: Dette er en nettstedbygger som tilbyr dra og slipp-funksjoner. Den kan brukes til å lage grunnleggende nettsteder og e-handelsbutikker.
Sammendrag
- Nettsteder lages ved hjelp av datakode.
- Datakode er menneskelesbare instruksjoner som forteller datamaskinen å utføre en bestemt oppgave.
- Nettsteder kan lages enten fra bunnen av eller ved å bruke en eksisterende plattform som WordPress.
- Å lage et nettsted fra bunnen av tar mer tid sammenlignet med å lage ved å bruke en plattform.
- Å lage en nettside fra bunnen av er mer fleksibel sammenlignet med å bruke en eksisterende plattform.
- Programmeringsspråkene som brukes til å lage nettsider er HTML, CSS, JavaSkript og skriptspråk for backend, for eksempel PHP, Python, Ruby osv.
- WordPress er et innholdsstyringssystem som kan brukes til å lage nettsider veldig raskt.
- WordPress støtter plugins som Astra, Elementor eller, Beaver Builder, etc., for å gi dra og slipp funksjoner for nettsteddesign.
- MVC-rammeverk som Laravel eller CodeIgniter kan brukes til å fremskynde utviklingen av nettsider fra bunnen av.
