SOAP vs REST API: Forskjellen mellom webtjenester

Forskjellen mellom SOAP og REST

Hver teknikk har sine egne fordeler og ulemper. Derfor er det alltid godt å forstå i hvilke situasjoner hvert design skal brukes. Denne opplæringen for REST og SOAP API-forskjell vil gå inn på noen av hovedforskjellene mellom REST og SOAP API, samt hvilke utfordringer du kan møte mens du bruker dem.
Nedenfor er hovedforskjellen mellom SOAP og REST API

<?xml version="1.0"?>
<SOAP-ENV:Envelope 
xmlns:SOAP-ENV
="http://www.w3.org/2001/12/soap-envelope" 
SOAP-ENV:encodingStyle
=" http://www.w3.org/2001/12/soap-encoding">
<soap:Body>
 <Demo.guru99WebService
 xmlns="http://tempuri.org/">
   <EmployeeID>int</EmployeeID>
   </Demo.guru99WebService>
 </soap:Body>
</SOAP-ENV:Envelope>

{"city":"Mumbai","state":"Maharastra"}

Når skal man bruke REST?

Et av de mest diskutable temaene er når REST skal brukes eller når man skal bruke SOAP mens man designer webtjenester. Nedenfor er noen av nøkkelfaktorene som bestemmer når REST- og SOAP API-teknologi skal brukes for webtjenester REST-tjenester bør brukes i følgende tilfeller

• Begrensede ressurser og båndbredde – Siden SOAP-meldinger er tyngre i innhold og bruker langt større båndbredde, bør REST brukes i tilfeller der nettverksbåndbredde er en begrensning.
• statsløshet – Hvis det ikke er behov for å opprettholde en informasjonstilstand fra en forespørsel til en annen, bør REST brukes. Hvis du trenger en skikkelig informasjonsflyt der noe informasjon fra en forespørsel må flyte inn i en annen, er SOAP mer egnet for det formålet. Vi kan ta eksempelet med hvilken som helst nettbasert kjøpsside. Disse nettstedene trenger normalt at brukeren først legger til varer som må kjøpes i en handlekurv. Alle handlekurvene blir deretter overført til betalingssiden for å fullføre kjøpet. Dette er et eksempel på en applikasjon som trenger tilstandsfunksjonen. Tilstanden til handlekurvvarene må overføres til betalingssiden for videre behandling.
• caching – Hvis det er behov for å cache mange forespørsler, er REST den perfekte løsningen. Noen ganger kan klienter be om den samme ressursen flere ganger. Dette kan øke antallet forespørsler som sendes til serveren. Ved å implementere en hurtigbuffer kan de hyppigste søkeresultatene lagres på et mellomsted. Så hver gang klienten ber om en ressurs, vil den først sjekke cachen. Hvis ressursene eksisterer da, vil de ikke fortsette til serveren. Så caching kan bidra til å minimere mengden turer som gjøres til webserveren.
• Enkel koding – Koding av REST-tjenester og påfølgende implementering er langt enklere enn SOAP. Så hvis det kreves en hurtigvinn-løsning for webtjenester, så er REST veien å gå.

Neste i denne SOAP and REST forskjellsopplæringen vil vi lære når vi skal bruke SOAP API.

Når skal man bruke SOAP?

SOAP bør brukes i følgende tilfeller

1. Asynkron behandling og påfølgende påkalling – hvis det er et krav om at klienten trenger et garantert nivå av pålitelighet og sikkerhet, så gir den nye SOAP-standarden til SOAP 1.2 mange tilleggsfunksjoner, spesielt når det kommer til sikkerhet.
2. Et formelt kommunikasjonsmiddel – hvis både klienten og serveren har en avtale om utvekslingsformatet, gir SOAP 1.2 de rigide spesifikasjonene for denne typen interaksjon. Et eksempel er en nettbasert kjøpsside der brukere legger varer i en handlekurv før betalingen utføres. La oss anta at vi har en nettjeneste som tar sluttbetalingen. Det kan være en fast avtale om at netttjenesten kun godtar handlekurvens varenavn, enhetspris og kvantitet. Hvis et slikt scenario eksisterer da, er det alltid bedre å bruke SOAP-protokollen.
3. Statlige operasjoner – hvis applikasjonen har et krav om at staten må opprettholdes fra en forespørsel til en annen, så gir SOAP 1.2-standarden WS*-strukturen for å støtte slike krav.

Neste i denne REST vs SOAP API-forskjellen, vil vi lære om utfordringer med SOAP API.

Utfordringer i SOAP API

API er kjent som Application Programming Interface og tilbys av både klienten og serveren. I klientverdenen tilbys dette av nettleseren, mens det i serververdenen er det som tilbys av webtjenesten som enten kan være SOAP eller REST.

Utfordringer med SOAP API

1. WSDL-fil – En av hovedutfordringene til SOAP API er selve WSDL-dokumentet. WSDL-dokumentet er det som forteller klienten om alle operasjonene som kan utføres av webtjenesten. WSDL-dokumentet vil inneholde all informasjon som datatypene som brukes i SOAP-meldingene og hvilke operasjoner som er tilgjengelige via webtjenesten. Kodebiten nedenfor er bare en del av et eksempel på en WSDL-fil.

<?xml version="1.0"?>
<definitions name="Tutorial"             
	targetNamespace=https://demo.guru99.com/Tutorial.wsdl             
	xmlns:tns=https://demo.guru99.com/Tutorial.wsdl             
	xmlns:xsd1=https://demo.guru99.com/Tutorial.xsd            
	xmlns:soap=http://schemas.xmlsoap.org/wsdl/soap/
	xmlns="http://schemas.xmlsoap.org/wsdl/"> 

	<types>  
		<schema targetNamespace=https://Demo.guru99.com/Tutorial.xsd
		xmlns="http://www.w3.org/2000/10/XMLSchema">

      	<element name="TutorialNameRequest">    
			<complexType>          
				<all>           
					<element name="TutorialName" type="string"/>         
				</all>       
			</complexType>    
		</element>     
	<element name="TutorialIDRequest">        
		<complexType>          
			<all>           
				<element name="TutorialID" type="number"/>         
			</all>       
		</complexType>      
	</element>   
	</schema>  
</types>	

I henhold til WSDL-filen ovenfor har vi et element kalt "TutorialName" som er av typen String som er en del av elementet TutorialNameRequest.

Anta nå at hvis WSDL-filen skulle endres i henhold til forretningskravene og TutorialName må bli TutorialDescription. Dette vil bety at alle klientene som for øyeblikket kobler til denne webtjenesten, da må gjøre denne tilsvarende endringen i koden for å imøtekomme endringen i WSDL-filen.

Dette viser den største utfordringen med WSDL-filen, som er den tette kontrakten mellom klienten og serveren, og at en endring kan ha stor innvirkning på klientapplikasjonene.

2. Dokumentstørrelse – Den andre nøkkelutfordringen er størrelsen på SOAP-meldingene som overføres fra klienten til serveren. På grunn av de store meldingene kan det være et stort problem å bruke SOAP på steder der båndbredde er en begrensning.

Neste i denne RESTful vs SOAP-forskjellen vil vi lære om utfordringer med REST API.

Utfordringer i REST API

1. Mangel på sikkerhet – REST pålegger ikke noen form for sikkerhet som SOAP. Dette er grunnen til at REST er veldig passende for offentlig tilgjengelige URL-er, men når det kommer ned til konfidensiell data som sendes mellom klienten og serveren, er REST den verste mekanismen som kan brukes for webtjenester.
2. Mangel på stat – De fleste nettapplikasjoner krever en stateful mekanisme. For eksempel, hvis du hadde en kjøpsside som hadde mekanismen til å ha en handlekurv, er det nødvendig å vite antall varer i handlekurven før det faktiske kjøpet foretas. Dessverre ligger byrden med å opprettholde denne tilstanden hos klienten, noe som bare gjør klientapplikasjonen tyngre og vanskelig å vedlikeholde.

Forskjellen mellom SOAP vs CORBA vs DCOM vs Java RMI

Fjerntilgangsteknikker som RPC (Eksterne prosedyreanrop) metoder var i vanlig bruk før SOAP og REST API kom. De forskjellige fjerntilgangsteknikkene som var tilgjengelige er nevnt nedenfor.

1. CORBA – Dette ble kjent som Cummon Ogjenstand Rhest Brocker Aarkitektur. Dette systemet ble satt på plass for å sikre at applikasjoner bygget på ulike plattformer kunne snakke med hverandre. CORBA var basert på en objektorientert arkitektur, men det var ikke nødvendig for den anropende applikasjonen å være basert på denne arkitekturen. Den største ulempen med denne teknikken var at den må utvikles på et eget språk kalt Interface Definition Language, og den presenterte bare et ekstra språk som måtte læres av utviklere for å kunne bruke CORBA-systemet.
2. DCOM - Dette er Der tildelt Component Ogjenstand Model, som er en proprietær Microsoft teknologi for klienter å få tilgang til eksterne komponenter. Det største problemet med denne mekanismen var at det var opp til klientapplikasjonen å frigjøre ressurser når det ikke lenger er nødvendig. For det andre, når klienten sendte forespørselen, var det opp til klienten å sørge for at forespørselen ble pakket inn eller satt sammen i en korrekt måte slik at nettjenesten kunne forstå forespørselen som ble sendt. Et annet problem var om klientapplikasjonen var en Java basert applikasjon som måtte fungere DCOM (Microsoft Teknologi) var det nødvendig med ytterligere koding for å sikre at applikasjoner bygget i andre programmeringsspråk kunne fungere med DCOM-baserte webtjenester.
3. Java RMI - Kjent som Java Remote Method Invocation, dette var Java implementering av hvordan eksterne objekter kan kalles gjennom eksterne prosedyrekall. Den største begrensningen for denne teknologien var det Java RMI kunne bare kjøres på en Java Virtuell maskin. Dette betydde at anropsapplikasjonen også må kjøres på Java rammeverk for å gjøre bruk av Java RMI.

Hovedforskjellene mellom SOAP og disse teknikkene er som følger

1. Jobber over HTTP – Alle RPC-teknikkene har én stor begrensning, og det er at de ikke fungerer med HTTP-protokollen. Siden alle applikasjoner på nettet måtte fungere på denne protokollen, pleide dette å være en stor veisperring for klienter som måtte få tilgang til disse RPC-lignende nettjenestene.
2. Arbeider med ikke-standard porter – Siden nettjenestene i RPC-stil ikke fungerte med HTTP-protokollen, måtte separate porter være åpne for at klientene skulle få tilgang til funksjonaliteten fra disse nettjenestene.